Kjære alle medstudenter.
Nå regner jeg med at mange er i feriemodus :-) Jeg har allerede hatt en uke og skal ha to uker til. Godt å få et avbrekk i den travle hverdagen :-)Utviklingsprosjektet mitt går ut på å legge de fysiske forholdene bedre tilrette for 1-2-åringene. Før jeg gikk ut i ferie, fikk jeg planlagt de praktiske forandringene som prosjektet bygger på og bestillingslister ble sendt. Styrer har gitt meg en pott som jeg kan handle for så nå gjentår det å se hvordan smårollingene responderer på forandringene :-) skal bli spennende å se :-) observasjoner, refleksjoner og teoristoff  er jobben min heretter. Har nok brukt en del tid og energi på utviklingsprosjektet. Pensumlesingen har nok lidd under det. Må prøve å ta en offensiv på det!!!! Fortsatt god sommer til dere alle :-)

Praksisfortelling

Praksisfortelling, Tone Glimsdal Johansen, 15.04.13

HVA ER EN PRAKSISFORTELLINGEN OG HVORDAN KAN DEN ANVENDES?

Kapittel 4 i Rammeplanen har et eget punkt som omhandler ”dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring”(punkt 4.2). Louise Birkeland (1998)introduserte praksisfortellingen som en måte å dokumentere barnehagens innhold og praksis. Praksisfortellingen baserer seg på observasjoner av barns lek og aktiviteter, samspillet mellom barna og mellom barn og voksne. Praksisfortellingen blir da en beskrivelse av meningsfulle hendelser fra hverdagslivet i barnehagen.

Tradisjonelt har kunnskapsformidling startet i teori og underbygges av eksempler fra praksis. Praksisfortellingen formidler kunnskap som starter i praksis.  Dette er en annen måte å tilegne seg kunnskap på som er lettere å huske og forstå.  Praksisfortellingen er ikke en objektiv framstilling men farges av vår egen kunnskap, personlige erfaringer, språklige og kulturelle bakgrunn. Vi konstruerer fortellingen i etterkant av hendelsen. Dette kalles konfigurasjon.Når vi konstruerer fortellingen skjer det en filtreringsprosess der observatøren velger hva som skal med og hva som utelates i fortellingen.

Når praksisfortellingene brukes til å belyse og drøfte utvalgte teoretiske perspektiver fra småbarnspedagogikken, kan vi kalle dette en pedagogisk dokumentasjon. Praksisfortellingen ”tvinger” oss til å ha en kritisk refleksjon rundt vår egen praksis i barnehagen. Den hjelper oss i arbeidet med å utvikle en bedre barnehage med gode læringsstrategier både i formelle og uformelle situasjoner som oppstår i barnehagen.

Dette avsnittet har jeg skrevet på bakgrunn av innledningen og kapittel 1 og 2 i”Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger” av A.T. Fennefoss og K.E. Jansen.

Kjære alle sammen.

Tusen takk for kjempfine og lærerrike dager på  Nythun. Mye moro og glede men også mange kloke og meningsfulle samtaler. Har hodet fullt av mange tanker som må sorteres. Synes jeg er kjempheldig som får med meg dette kurset. Alle assistenter burde fått denne muligheten :-) Stor takk til Lene, Kari som sammen med Geir Ove og Jane har ledet oss inn i nye landskap, spennende :-)  Riktig god helg til dere alle og husk på og kom dere ut på tur etter all den gode maten :-)